Foredraget tar utgangspunkt i hypotesen om at åpne uttrykk for antisemittiske ideer etter Holocaust gradvis har blitt fortrengt fra den offentlige sfæren i Vesten. Ifølge denne hypotesen har fenomenet ikke forsvunnet, men er forskjøvet til mindre synlige områder og sammenhenger.

HL-senterets nye befolkningsundersøkelse viser at andelen i befolkningen med utpregende fordommer mot jøder har gått ned fra 12,1 til 8,3 prosent mellom 2011 og 2017. Samtidig ser jødene i Norge på dagens antisemittisme som et alvorlig og økende samfunnsproblem. To av tre jøder sier at de skjuler sin religionstilhørighet i offentligheten for å unngå negative reaksjoner. Hvordan kan denne diskrepansen (lav støtte til tradisjonell antisemittisme i befolkningen, men høy vurdering av antisemittisk trussel blant jødene) forklares? Har grensene for «hva som kan sies om jødene» endret seg de senere år?

Foredraget gjør rede for forskjellige definisjoner av antisemittisme i dag og analyserer hvordan begrepet har blitt gjenstand for forhandlinger i den offentlige debatten. I tillegg belyses antisemittismens nye uttrykksformer som ofte er knyttet til Holocaust, til Israel og Midtøsten-konflikten og til globalisering og migrasjon.

Christhard Hoffmann er professor i moderne europeisk historie ved institutt for AHKR (UiB) og seniorforsker (i bistilling) ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo. Han har hatt ansvar ved Holocaustsenteret for en rekke prosjekter om antisemittisme i Norge. For tiden leder han det NFR-finansierte (SAMKUL) forskningsprosjektet


Skiftende grenser. Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge (SHIFTBOUND).

Foto: Ian Stauffer (Unsplash)

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Forklart-serien